På Hennum gård i Lier går kuene på et beite som munner rett ut i to kornåkre, uten et fysisk gjerde. Det eneste som holder kuene unna kornet, er en Monil-klave og noen streker i en app. For sjuendegenerasjonsbonden Anders Hennum har det virtuelle gjerdet forandret hverdagen.
Det er 28 grader i Lier allerede klokka ni om morgenen når vi rusler ned i dalen for å se til Fini. Den brune kvigen med hvit snipp på mulen er favorittkvigen til Anders' døtre, og hun venter en kalv. I varmen har kuene trukket inn i tett vegetasjon med skygge.
«Når det er så varmt ute, får dyrene et helt annet bevegelsesmønster», forklarer Anders.
Med Monil-appen ser Anders til enhver tid hvor Fini og venninnene befinner seg og hvordan de beveger seg, uten å måtte dra ned til dalen.
Sju generasjoner og en helt ny måte å gjerde på
Familien Hennum har drevet gården på toppen av Lier, med utsikt over Lierdalen, siden 1800-tallet. Anders er sjuende generasjon, og barna hans blir den åttende. De har totalt rundt 40 kyr. Det meste av flokken er melkekuer – rundt 20 dyr – som holder til hjemme med tilgang på beite, og blir melket gjennom hele sommeren. Kalver og kviger som skal kalve holder også til nærmere gården, mens en del ungdyr og kviger går på skauen i Hennummarka over sommeren.
Anders er ikke opptatt av å presse produksjonen til det maksimale. Målet er en drift som er enkel å få til å gå opp: med friske dyr, god dyrevelferd og nok tid til familien. Det synes i fjøset: rent og ryddig, med robotskrape, og en melkerobot som kuene går frivillig inn i. Roboten kjenner igjen hver enkelt ku og tilpasser både kraftfôr og melking automatisk. Kuene beveger seg fritt mellom inne- og uteområdene, og på varme sommerdager som denne, velger de gjerne å være ute om natta og søke skygge på dagtid.
For Anders er tid den knappeste ressursen. Han kombinerer gårdsdriften med full jobb og tre småbarn hjemme, og faren bidrar fortsatt mye sammen med en arbeidskar. Likevel er de svært bevisste på investeringene de gjør. Maskiner som bare brukes noen få ganger i året, leier de av naboer; det lønner seg oftere for en gård på deres størrelse. Investeringene de faktisk gjør, skal gi verdi i hverdagen.
Monil sparer ham for tre runder med kantklipper hver sommer
Monil ble en slik investering. Anders og faren merker stor forskjell på tiden før og etter at de fikk Monil. Den største gevinsten er gjerdebesparelsene i både penger og tid. Nede i dalen er det så frodig at Anders tidligere måtte gå med kantklipper langs gjerdet minst tre ganger i sesongen, bare for at strømgjerdet skulle virke og ikke gro igjen. Slikt spiser tid en småbarnsfar i full jobb ikke har.
Med Monil kan Anders flytte beitegrensene fra mobilen på få sekunder, uten å flytte én eneste gjerdestolpe.
«Det er veldig, veldig arbeidsbesparende. Det gir en følelse av kontroll», sier Anders.
Hemmeligheten: en egen opplæringsbinge
Suksessen er ikke tilfeldig. Anders la ned ekstra innsats den første sesongen og bygget en egen opplæringsbinge: et mindre, fysisk inngjerdet område der kuene lærer at lydsignalet fra klaven betyr «snu». Etter fem dager satt systemet, og dyrene kunne slippes rett ut på storbeitet. Siden har han ikke hatt en eneste rømning.
«Mitt beste tips må nok være å lage en opplæringsbinge. Legger du inn litt ekstra innsats i opptreningen, sparer du mye i ettertid.»
I fjor hadde de fortsatt et fysisk gjerde rundt hele beitet, som en sikkerhet. I år turte de å droppe det helt.
«Faren min var litt skeptisk til det», humrer Anders.
Men kuene har bevist at det holder, igjen og igjen. Noen av dem liker å teste grensene, og da leveres det lydsignaler i fleng, men nesten aldri støt. De vet hvor grensa går.
Det mest imponerende er terrenget: Beitet er helt flatt og går rett ut i to kornåkre, én på hver side. Ingen bekk, ingen skrent, ingen naturlig sperre. Det eneste som står mellom kuene og kornet, er Monil.
«Jeg er positivt overrasket over at Monil er så pålitelig og bra. Det er et solid opplegg.»
Holder kuene unna røyser og myrhull med eksklusjonssoner
En funksjon Anders har fått ekstra glede av, er eksklusjonssoner - områder han tegner inn i appen som dyrene skal holde seg unna.
På beitet nede i dalen ligger nemlig ei gammel «røys» som kuene ikke bør gå opp i. Nå er røysa rett og slett tegnet ut av beitet. Det samme gjelder naboens kornåker og kjøkkenhage.
Også på utmarksbeitet i Hennummarka har eksklusjonssonene fått en viktig jobb. Et par områder i skogen har mye myr og våt bunn, og der har det vært nestenulykker tidligere, med dyr som kunne ha satt seg fast. Nå er myrene ekskludert, og kuene styrer unna av seg selv.
Deler skauen og tilsynet med naboene
I Hennummarka går kuene sammen med dyra til to nabobønder som også bruker Monil. Da kan de dele på tilsynet; den som er på skauen, ser til alle. Og kommer det et varsel i appen om unormal aktivitet, vet de hvor de skal lete.
Ekstra viktig blir oversikten i august, når kvigene skal kalve. Da holdes de nær gården, for blir en kalv født på skauen uten at noen får kontakt med den raskt, kan det gå galt:
Bare to døgn uten menneskekontakt kan være nok til at kalven blir folkesky for livet.
Etter ett år med Monil er Anders ikke i tvil om hva han ville sagt til andre bønder som vurderer virtuelle gjerder:
«Jeg anbefaler det. Det er problemfritt.»
Nysgjerrig på hvordan dette kan se ut for din gård?
Registrer deg her for en uforpliktende prat om hvordan Monil kan hjelpe deg og din besetning.
