Vi feirer +50 000 klaver solgt i Norge med 10 års garanti og et helt topp tilbud på storfeklaver →

Virtuelle gjerder gir nytt liv til Borøya

På en liten øy utenfor Sandvika har Tassen, Dagros og Adine beitet seg gjennom sommeren. Uten dem ville et av indre Oslofjords mest verdifulle kulturlandskap grodd igjen - og en rødlistet sommerfugl mistet livsgrunnlaget sitt.

Borøya er avhengig av skjøtsel for å bevare det åpne kulturlandskapet, og etter flere år uten beitedyr tok Statsforvalteren kontakt med Isak og Marte for å høre om de ville ta opp igjen beitedriften på øya. De takket ja.

Marte og Isak er to 23 år gamle bønder fra Bærum, og er faktisk blant de aller første brukerne av Monil. Til vanlig driver de ammekuproduksjon på Tanum, der rundt 40 kyr beiter. Men noen av dyrene deres har fått en helt spesiell sommerjobb: å være naturpleiere på Borøya - en gammel husmannsplass i Oslofjorden mellom Kalvøya og Ostøya.

Med hjelp fra Monil holder de nå oversikt og kontroll over alle dyrene sine, noe som er ekstra viktig på en øy der kuer, badegjester og friluftsfolk skal dele på plassen.

Borøya er et populært sted for bading og telting. Det går utover gjerdene.


En øy full av folk, fe – og et gjerde som aldri holder

I 2016 bestemte en hel flokk med kuer seg for å legge på svøm. De krysset sundet og dukket opp på Nesøya. Den gangen var det ingenting som kunne stoppe dem.

Å drive beite på en øy er ikke gjort i en håndvending. Dyrene må fraktes ut med spesialbåt, fra en brygge som er egnet til å få kuer om bord, og Marte og Isak må jevnlig ut for å se til at dyrene har det bra, har nok vann og ikke legger på svøm.

I tillegg er Borøya alt annet enn folketom. Øya er et populært utfartssted i indre Oslofjord; folk telter, griller og bader, skoleklasser padler ut i kano, og fergen Rigmor er innom flere ganger om dagen. Det går et gjerde på tvers av øya, men det blir stadig ødelagt. Gjester glemmer å lukke porten, klatrer over, og gjerdet synker sammen over tid. Å reparere er dyrt, og tilskuddene dekker langt fra kostnadene.

“Jeg synes de kunne ha dekket Monil i stedet”, humrer Isak.

Borøya er et populært sted for bading og telting. Det går utover gjerdene.


Monil gir trygghet på avstand

På Borøya har løsningen på gjerdeutfordringene blitt virtuelle gjerder. Med Monil kan Marte og Isak løse flere utfordringer samtidig. De kan tegne opp beitegrenser digitalt, lage soner rundt områder dyrene skal holde seg unna og flytte grensene når behovene endrer seg – uten å sette opp eller flytte fysiske gjerder.

“Appen blir bare bedre og bedre” sier Isak, som har vært pilotbonde for Monil og bidratt til utviklingen av produktet.

Det er spesielt nyttig på en øy som Borøya, der naturvern, beitedyr og friluftsliv skal fungere side om side. Kyrne kan holdes unna de mest populære badeplassene, samtidig som sårbare områder kan skjermes og kulturlandskap beites.

Minst like viktig er tilsynet og varslene. Marte og Isak sjekker appen daglig for å se hvor kyrne er og hvordan de beveger seg, og om noe avviker fra normalen får de et varsel. Under kalvinga er dette gull verdt: Trekker en ku seg bort fra flokken over lengre tid, skjønner de raskt at noe er på gang. Nesten hver gang har det vist seg å være en kalv på vei.

«Det er verdt hver krone», sier Isak om investeringen, og legger til at SMIL-midlene hjelper på.

For dem handler Monil først og fremst om trygghet i hverdagen: å vite at dyrene er der de skal være, at de ikke skaper problemer for folk som bruker øya, og at de kan oppdage hvis noe er galt. Men det handler også om noe mer; å bevare sårbar og verdifull natur som ellers ville gått tapt. Det var derfor de takket ja til jobben.

Tilsyn er en viktig del av jobben, og Marte bruker Monil-appen daglig for å sjekke hvor dyrene er.


Et landskap som gror igjen

Borøya hørte historisk til Kjørbo gård i Sandvika, og det var gårdsdrift og husdyr på øya helt frem til rundt krigens dager. Da dyrene forsvant, begynte naturen å ta landskapet tilbake. Det åpne beitelandskapet grodde til med kratt og skog, og med det begynte artene som er avhengige av åpen, beitet mark å forsvinne.

Åpen kulturmark på Borøya, der kuene beiter for å hindre gjengroing

Det er ikke et særtilfelle for Borøya. Kulturmark er den naturtypen i Norge som flest arter har dødd ut fra siden 1800, ifølge miljøorganisasjonen Sabima, og flere typer kulturlandskap står på rødlista for naturtyper. Når ingen slår eller beiter, forsvinner de lyskrevende plantene, og insektene som lever av dem.

Én art står i en helt spesiell stilling: lakrismjeltblåvingen, en kritisk truet sommerfugl som bare kan leve der planten lakrismjelt vokser. Også flere andre sjeldne insekter lever av nettopp denne planten. Forsvinner det åpne landskapet, forsvinner lakrismjelten – og med den sommerfuglen.

Derfor ønsker Statsforvalteren dyr tilbake på Borøya: Beitingen holder landskapet åpent og bevarer et kulturlandskap myndighetene mener det er ekstra viktig å ta vare på. Siden 2008 har store deler av øya og holmene rundt vært vernet som naturreservat for å ta vare på det unike plantelivet der.

I noen år var det sauer som beitet på Borøya, men de spiste alt – også plantene man ikke ville at de skulle spise. Derfor falt valget denne gangen på lette kyr, som beiter mer skånsomt enn sau. I dag er det ammekyrne til Marte og Isak som gjør jobben. De beiter høyere opp i terrenget og tar for seg av gress, kløver og annen vegetasjon, og bidrar samtidig til å bevare naturverdier som er avhengige av nettopp denne typen skjøtsel.

Monil-klaven og appen passer på at de beiter der de skal.


Flere øyer venter på beitedyr

Det er mange øyer som kunne trengt fire mager og en klave. Rundt 110 områder i indre Oslofjord er vernet i en eller annen form, og ifølge Naturvernforbundet er gjengroing en av de største truslene mot artsmangfoldet i verneområdene.

Og Borøya er ikke alene om å ha fått hjelp av beitedyr i verneområde: Statsforvalteren har tilsvarende beiteprosjekter andre steder også – blant annet i Fiskumvannet naturreservat i Øvre Eiker, der kyr har holdt strandengene åpne siden 2014.

Utfordringen er den samme overalt: Beitedyrene finnes, viljen finnes, men gjerdehold, tilsyn og logistikk på øyer og i utmark koster ofte mer enn det smaker. Fysiske gjerder er både dyrt og tidkrevende å vedlikeholde. Men med Monil kan nye grenser enkelt tegnes i appen – og justeres når behovene endrer seg.

Det er akkurat slik virtuelle gjerder kan flytte grensen for hva som er praktisk mulig. For to unge bønder fra Bærum har teknologien allerede gjort det: Kuene beiter på Borøya, lakrismjelten får stå i fred, og sommerfuglen har fortsatt et hjem.

Det er godt gjort av tre kuer med Monil-halsbånd og en app.

 

Vil du vite hvordan Monil-klavene kan passe flokken din?

Kontakt oss for et tilpasset pristilbud i skjemaet.

Sist oppdatert 21.9.2026